Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Groblad (Plantago major) Har ovale eggrunde blad med læraktig konsistens.
Normalt har bladene sju nerver, men antallet kan variere, og alt mellom tre og ni er vanlig. Blomstene sitter tett i tett i smale, stive opprette aks.
Historie:
Det latinske slektsnavnet på groblad betyr fotsåle og viser til at romerne brukte urten på såre føtter. Urten har spredd seg utrolig de siste hundre år. Fra Europa og ut over hele verden. Den fulgte med forfedre over til andre kulturer og kontinenter, og indianerne i Nord-Amerika gav den navnet ”den hvite manns fotspor”.
Overlevelse:
Groblad har ytterst i skallet et slimlag som gjør at de kleber seg til alt de kommer i berøring med, som fottøy, redskaper og vognhjul. Når vi vet at et groblad kan produsere rundt 20.000 frø, er det lett å forstå at planten har klart å ”erobre” resten av verden.
En annen overlevelsesmekanisme er at det knapt finnes noen andre planter som tåler så mye ”tråkk” som groblad.
Og mange hageeiere ser på groblad som et problematisk ugress i plenen – men etter å ha lest dette burde de få en ny forståelse om ”ugresset” groblad.
Høsting:
Bladene kan plukkes hele sommeren. De kan brukes friske eller tørkes for senere bruk. Frøene samles når de er modne. Det gjøres ved å klippe av blomsterstandene og la dem tørke på et brett eller i en papirpose. Frøene kan deretter ristes ut.
Mer historie:
Mye trolldomstro og magi har vært knyttet til bruken av groblad. Et sagn forteller: En hoggorm hadde slått seg fordervet, det tullet seg inn i groblad og ble ”god igjen” på timen.
I norrøn folkemedisin anså man ormen for å ha legende krefter, og mange trodde derfor at bladene som hoggormen hadde ligget på, hadde størst legekraft.
Groblad beskrives av greske og romerske leger allerede i antikken. De både benyttet og priset urten.
Siden groblad nesten er hersker over veikantene, vokste urten akkurat der man trengte det mest. De som ferdes langs veiene, var ofte utsatt for ulykker, overfall, skader, bitt og blødninger. Veifarende som gikk til fots, plagdes ofte av tunge, såre føtter.
Blant annet anbefalte Dioskorides groblad ved blødninger og blodtap, hundebitt og brannsår, og Plinius kalte groblad et ufeilbarlig middel etter bitt av ville dyr.
Bruksområder:
Groblad og dens nære slektning smalkjempe (Plantago lanceolata) er altså velkjente legeplanter som helt siden antikken ble brukt som blant annet sårhelende middel. Også i nordisk fokemedisinsk tradisjon har man i århundrer kjent til anvendelsen av groblad på infiserte sår. Det ble sagt at:”Baksiden trekker og fremsiden leger” - med det mente man at baksiden av bladet var best til å trekke ut verk og forurensinger av såret, mens oversiden av bladet fikk såret til å gro. Noen mente at en fikk beste virkning hvis man stakk små hull i bladet med en nål, og ofte trakk man ut nervene, som enkelte mente var giftige. Groblad kunne også brukes som avkok ved mange forskjellige slags plager, slik som øreverk, astma, magebesvær, halsesyke, epilepsi, ødemer og huggormbitt. Bladene kunne dessuten henges i en snor rundt halsen og skulle da beskytte mot lopper og lus.
Sebastian Kneipp, som er kjent for sine vann og urtekurer, beskriver hvordan groblad i folkemedisinen har vært brukt på sår. – Når folk på landsbygda har skadet seg på arbeid, leter de raskt opp blad av groblad og gir seg ikke før de får ut noen dråper plantesaft fra de harde bladene. Denne plantesaften drypper de enten direkte på det ferske såret, eller de fukter en liten fille med saften og plasserer den på det skadede område. Hvis bladene nekter å gi ra seg sin medisinske plantesaft og bare blir myke og litt fuktige når de gnis, blir bladene selv plassert på såret. Er det fare for blodforgiftning med denne metoden, spør Kneipp, men svarer med at denne behandlingen heller vil beskytte mot denne sørgelige komplikasjonen.
- Planten syr det gapende såret sammen med en gyllen tråd, og på samme måte som rust aldri angriper gull, vil råttenskapen og grohud flykte fra grobladet.
Trekker ut forurensinger:
Groblad kan altså trekke ut forurensinger fra kroppen. Selv om man innen konvensjonell medisin knapt kan forestille seg at det finnes midler med en slik evne, kjenner vi fra urtemedisinen flere planter som kan hjelpe til å trekke ut splinter, lort, puss og infeksjoner av sår, og groblad er sannsynligvis den viktigste i så måte. Groblad kan med hell legges på insektstikk og slangebitt for å trekke ut giften.
Eksakt hvilke kjemiske stoffer som er årsak til denne egenskapen, er lite kjent, men vi kan på en måte skjønne hvorfor det er slik når vi ser hvordan planten vokser. Dette er ifølge den amerikanske urtelegen og homøopaten Matthew Wood et godt eksempel på ”signaturlæren”. Groblad vokser nemlig på hard og tett jord, noe som viser at den har den evnen til å trekke ut næringsstoffene den trenger, av hardpakket jord.
- Hva den kan gjøre for seg selv, kan den også gjøre for mennesker, sier Wood.
Munnhygiene:
Et annet eksempel på at ”signaturlæren” er gyldig når det gjelder groblad, har vi fra boka ”Adam in Eden”, skrevet av William Coles og utgitt i London i 1657. Coles mente at grobladet hadde stor affinitet til munnhulen fordi bladene ser ut som en tunge. Dette lyder litt fantasifullt, men det stemmer faktisk at groblad er en urt som er svært anvendelig ved plager knyttet til munnen og tennene. Den er et utmerket generelt styrkemiddel for gommene, og urten kan bidra til å trekke ut infeksjoner og styrke vevet. Mange mennesker plages av betennelser i tannrøttene, en tilstand som ikke bestandig bedrer seg ved kirurgiske inngrep. Groblad har en merkverdig evne til å trekke ut slikt betent materiale, noe som er beskrevet flere steder i litteraturen.
Luftveisplager:
Groblad synes å kunne ha virkning på alle slimhinner. Urten har evne til å rense og desinfisere slimhinnene, og av den grunn er groblad brukt ved betennelser i luftveiene. Den demper irritasjoner, virker avkjølende, smører slimhinnene og fjerner slim. Groblad er også nyttig når det finnes en infeksjon som produserer slim.
Tørkede blader av groblad gir en utmerket te mot innvortes slimopphopninger, sier Kneipp. Han likte å kombinere groblad med lungeurt (Pulmanoria officinalis), en annen plante som er effektiv ved infeksjoner i lungene.
Avføringsmiddel:
Groblad er en slektning av loppekjempe (Plantago psyllium), er en urt hvor man bruker frøskallene som avføringsmiddel fordi de trekker til seg fuktighet og svulmer opp i tarmene. Dette er en egenskap som frøene til groblad også har, men til tross for at groblad stimulerer avføringen, er urten også et opptørkende middel ved diaré og dysenteri.
Urten er altså en regulator som kan virke begge veier. Samtidig vil slimstoffene i frøene beskytte slimhinnene i tarmen. Som en uttrekkende urt vil groblad kunne bidra til å skyve ut stagnert materiale fra endetarmen. I korte trekk er det snakk om et middel som stimulerer aktiviteten i tarmene, beskytter og smører tarmveggene, avgifter blodforsyningen og hjelper til med å få ut avføringen. Hva mer kan man ønske seg hvis man har avføringsproblemer?
Kjerringråd:
I sine bøker om kjerringråd har Miriam Wicklund flere eksempler på bruk av groblad mot ulike plager, blant annet kviser, eksem, psoriasis, hevelser og forstuinger. På kviser kan man legge en bit groblad og sette en plasterlapp over. Dette er et råd som også Annemarta Borgen gir i sin bok ”Urtehagen på Knatten”. Ved eksem og psoriasis lager man et avkok av bladene og vasker huden flere ganger daglig med avkoket. Plager med hevelser og forstuinger kan dempes ved å legge knuste groblader på det smertefulle stedet og dekke det til med en bandasje. Groblad som urtete eller gurglevann kan brukes mot forkjølelse og bronkitt. Urtete av groblad har også hjulpet mot magekatarr, og kløende innsektsstikk lindres ved å gni stikkene med knuste groblad.
Det homøopatiske middelet Plantago lages av groblad. Plantago kan brukes mot øreverk og tannverk, men gis også ved sengevæting. De som reagerer best på Plantago, er sløve, irritable og utålmodige personer. Karakteristisk er tretthet og utmattelse med behov for å gjespe og strekke seg hele tiden.
Slik bruker man groblad:
Det beste er å plukke friske groblad og presse ut saften fra bladene, både for utvortes og innvortes bruk. Et varmtvannsuttrekk kan lages av frisk eller tørket urt ved å helle kokende vann over noen blader. Ved plager i tennene og gommen kan man skylle munnen med slik te. Tinktur kan brukes i en dose fra 1 til 30 dråper. Man kan også lage en medisinsk olje av groblad og smalkjempe for å lindre kløende hud. Like deler med fint opphakkede blader av de to artene skal ligge og trekke i kaldpresset solsikkeolje. Den kan tilsettes litt eterisk olje av timian (10 dråper til 50 ml av oljen). Dette er et fint liniment ved hoste og bronkitt hos barn.
Bladene av groblad er spiselige og kan brukes friske i salater eller kokes for å brukes i stuinger eller urtekaker. De unge bladene er best, da eldre blader gjerne smaker beskt og har grove og seige nerver som må fjernes før de kan spises. Groblad har generelt lite smak og passer derfor best sammen med andre urter.
Denne artikkelen er hentet fra: Mat og helse nr 6 i 2005.
Salvie:
Selv om virkestoffene i salvien finnes i hele urten, er det bare bladene som brukes. Friske blader brukes i tinktur, mens blader som er tørket på et varmt og skyggefullt sted, brukes som de er.
Salvie er et godt middel ved infeksjoner i munnhulen og svelget, og hjelper også mot halskatarr og hoste.
Det kan også lindre mage - tarmplager.
Det har også et østrogenlignende effekt (Thujonets) og utnyttes ved uregelmessig menstruasjon og klimakteriplager.
Tips:
Puss tennene med tørkede, malte salvieblader. Strø pulveret oppå tannkremen på tannbørsten. Salviepulveret fjerner tannbelegg, og virker desinfiserende.
Te:
hell 2,5 dl kokende vann over 1/2-1 ts tørket salvie. La teen trekke i 10 min.
Salvie-eddik:
Fyll en flaske med salvieblader, og hell på hvitvinseddik. Pakk bladene løst.
Tannpulver:
Tørk bladene, og knus dem fint i en morter.
Krydderplante:
Bruk friske bladr, eller tørk dem på et skyggefullt sted.
Innkjøp:
Salvie som krydder får du kjøpt i dagligvarebutikker. Som legeplante, feks til te, regnes salvie som medisin - og kan derfor bare kjøpes på apoteket.
PGA THUJON-INNHOLDET SKAL SALVIE IKKE BRUKES MEDISINSK AV GRAVIDE OG AMMENDE!!
Røkelse:
Tørk litt salvie i bunter. (La det henge tørt og mørkt.) Når de er knusktørre kan du binde en tråd rundt buntene, og klippe av i passe lengder. (Ca 10-15 cm.) Dette blir en fin røkelsesbunt. (Renser veldig godt.)
Huskelappen på salvie burde være:
Mot hoste, nattesvette og infeksjoner.
Samt veldig godt rensende som røkelse.
Mer om salvie:
Svært gammel medisin- og krydderplante. Navnet «Salvia» kommer fra latin salvere = å kurere, å redde. Planten var høyt ansett i Kina, Persia og Romerriket og oppfyller også i dag kravene til en moderne medisinplante. Droge: Salviae Folium
Innhøsting: før blomstringen
Innholdsstoffer: eterisk olje, bitterstoff, garvesyre
Virkning og bruk:
Med sin bakterie- og soppdrepende virkning er salviete et utmerket middel mot halsbetennelse og munnsår. Bruk 2 spiseskjeer til ½ l kokende vann og gurgle med den avkjølte teen.
Når en drikker salviete virker den spytt- og svettehemmende og stopper melkesekresjonen.
I maten brukes ferske eller tørkede blader til lam, okse og svine-kjøtt, i supper og salater.
Salvie inneholder i likhet med malurt thujon, et stoff som virker ødeleggende på hjerneceller. Store mengder salviete bør derfor ikke inntas!
Kilde:http://www.hole.gs.rl.no/hagen/frame.htm
Salviens energi har en kraftig vibrasjon og er svært rensende. Den brukes først å fremst for å fjerne negativ energi, øke frekvensen og bevisstheten. Den renser både sinnet og omgivelsene og det kan være en god ide å både rense huset & seg selv ved jevne mellom rom. Under renselsen skal da et vindu stå åpent slik at negativ energi ikke blir værende i rommet men for sjanse til å forsvinne. Salvie har blitt brukt i tusenvis av år for sin rensende effekt. Den er mest kjent for å være et fast innslag i Indianernes seremonier, men har også blitt brukt av andre sivilisasjoner i flere forbindelser.
Salvie er en plante i leppeblomstfamilien. I følge leksikon finnes det over 700 arter. Her er det salvia officinalis det dreier seg om. Navnet salvie kommer av det latinske verbet salvare som betyr helbrede. Dette sier i seg selv noe om hva planten ble brukt til. Den har en svært lang tradisjon som legeplante, og til Norge kom den i klostertiden. I Syd-Europa vokser den vilt, mens den i Norge er en hageplante. Den vokser ganske langt nordover i vårt land, og i de sydlige delene er den flerårig.
Salvie hører på en mystisk måte sammen med sin eiers velferd, sies det. Lider eieren, lider salvien, blir livet bedre for eieren, trives også salvien bedre.
Planten er en halvbusk ca.30-60 cm høy, med en firkantet, treaktig stengel. Bladene er lodne og læraktige og sitter rett overfor hverandre på stengelen. Bladene ligner slitte ullklær, hevdes det. De blåfiolette blomstene sitter i kranser oppover lange stengler som vokser opp over bladverket. Frøet er som en liten, rund, sort kule. Man regner planten som en biplante, og den er også godt likt av sauene
Salvie er en enkel plante å dyrke. Frøet kan såes inne eller i benker, og småplantene plantes ut, eller man kan så direkte på voksestedet. Deling av planter er også et formeringsalternativ. Planten er flerårig, men etter noen år, bør den for-nyes fordi eldre planter mister noe av sin kraft. Tidligere brukte man salvie som kantplante. Den kan også formes til en lav hekk. Den klippes i mars for å få bli passe høy og bred.
Vokseplassen må være tørr og solrik med god hagejord. For å unngå utøy, kan man plante annenhver rute og salvie. Rute og salvie ble dessuten brukt sammen mot endel plager. En av hagebøkene (Lund-berg) anbefaler å plukke blader fra toppen når den høstes, andre (feks. Wamberg) sier at hele planten skal taes opp om høsten. Alle sier at den må rengjøres nøye før den tørkes. Den bitre sammensnerpende smaken og sterkt krydrete lukten taper seg ikke ved tørking. Frøet høstes når det har fått sin sorte farge, men før det faller av. Disse er holdbare i fire år. I Norge vet vi at det ble sådd salviefrø ved Akershus slott i 1664.
Salvie har kanskje mest vært dyrket på Sørlandet hvor den har vært brukt til teplante. "Salvie kokt med melk og vann ble meget brukt til daglig" sier en informant til Ove Arboe Høegh i hans "Planter og tradisjoner". Ansof Wyller Christophersen forteller i sin urtebok at under krigen ble det dyrket hele åkre med salvie langs kysten. Salvie inneholder giften thujon som nøytraliseres av melk, så skikken å ha melk i teen var fornuftig. Salviete ble brukt som en daglig te inntil ganske nylig, og fremdeles ligger salvien i store bunter på torget i Arendal om høsten, litt for store bunter til bare å være et matkrydder. I "Bygdebok for Austre-Moland" av Kristen Weierholt nevnes også salviete som en vanlig drikk. Ekte te, som blir kalt kongote, var derimot ingen hverdagsdrikk.
Wamberg sier i sin bok at det ville være sundt å bruke salvie til te, "hvorfor kineserne skatter denne høyere enn deres beste teer". Ansof Wyller Christophersen forteller at kineserne i seilskutetiden byttet til seg norskdyrket salvie mot kinesisk te.
Som kjøkkenurt regnes ikke salvie til de mest brukte. I kokebøkene fra 1800-tallet finnes den nesten ikke. Det har sammenheng med hvilke kjøkken som dominerer matmoten. I fransk mat er salvie ikke så vanlig, men i det italienske kjøkken brukes den mye. Mine kilder forteller lite om hvilken mat salvie ble brukt i, men i kryddersmør skal den være god sammen med persille. Dessuten er den brukt til gjess og ender og i enkelte pølseoppskrifter.
Når det gjelder den medisinske bruken av planten, er det ikke vanskelig å finne stoff. Dette er virkelig en plante for ethvert husapotek. Salvie var i middelalderen et universalmiddel mot utallige sykdommer og plager.
Salvia cum ruta
faciunt tibi pocula tuta
Adde flores rosem,
minuit potentem amorem.
(Salvie med ruteblad gjør at tømmermenn flykter på dør, føy rosenblader til, og du demper kjærlighets ild)
Slik lød et av de salernitanske læredikt fra "Regimen sanitatis salernitarum" som skulle lære leger og munker hvordan man brukte ulike urter.
Utover 1800-tallet begrenses salviens virkeområder og Bruun Juul sier i sin "Naturhistorisk, oeconomisk og teknologisk Handels- og Varelexicon": "De gamle tilla planten helbredende kraft i de fleste sykdommer, de nyere leger innrømmer den ikke en slik rang blant lege-planter". Han er likevel enig i virkningen når det gjelder to ting som også nevnes hos de fleste, nemlig at salvie er godt i gurglevann mot halsesyke, og mot trøske hos barn.
Mot trøske skulle salvie være et temmelig sikkert middel. Helst skulle da salvien kokes i vin (fransk !) i en time. Deretter siles vinen, og man har i så mye honning at vinen blir vel søt. Dette pensler man barnet med, og lar det av og til drikke en teskje. Henrik Wergeland mener det holder å bruke gurglevann mot både halsesyke, forkjølelse og matthet.
Andre nevner at salvie som infusjon hjelper mot "matthet og slapphet i fibrene". Mange kilder er også enige om salviens gode virkning på tennene. Man kan gni tennene med salvieblader, eller skylle munnen med salvievann for å holde tannkjøttet sunt. Salvie kokt i vin og vann stiller tannpine, og blader kokt i øl med småskåren tobakk, hjelper dem som har vondt i magen. Drukket i vin, styrker salvie hele kroppen og renser tarmene i tillegg til at den hjelper mot alle nervesvekkelser. Ved hukommelsessvikt koker man selleri, salvie og johannesurt og bader nakken med det.
I vin vil salvie farge håret sort. Sort hår får man dessuten med salvie kokt i lut, dette hjelper også mot flass. Dette er et viktig råd, for som Simon Paulli skriver i "Flora Danica": "De unge menn som vil behage deres festmø og tror at de trekker damen mer med sort hår, kan farge håret med salvie kokt i lut".
Salvie er også nyttig for dem som stammer, og den hjelper mot svimmelhet og slag, mot gikt og revmatisme, for dem som skjelver på hendene og mot barneeksem.
Mot barneeksem søter man et salvieavkok med honning, og lar barnet drikke.
Lukter man vondt, kan man spise salvieblader (3 stk.) på fastende hjerte. Simon Paulli forteller også at hans kilder både sier at salvie "stiller tidene som flyter"(menstruasjon) og det motsatte. I tillegg sier hans kilder at salvien driver ut fostre.
Gurglevann mot halsesyke
Man tar en halvfull tekanne med salvie og heller over kokende vann. Dette lar man trekke, og når det er lunkent, heller man det i en tekopp sammen med 1 teskje vineddik og 2 teskjeer honning.
Kilde:http://www.aa-arkivet.no/Urter/salvie.htm
Salvie forbedrer hukommelsen
Takket være ny forskning kommer gammel viten til heder og verdighet igjen. Gjenoppdagelsen av salviens egenskaper gir muligens også håp om at det finnes en ikke-medikamentell måte å behandle Alzheimers sykdom på.
Det finnes dokumentasjon på at man i århundrer har spist salvie for å bedre hukommelsen. Allerede på 1500- og 1600-tallet skrev de anerkjente naturmedisinerne John Gerard og Nicholas Culpeper om salviens styrkende og legende egenskaper. Det ble hevdet at urten virket gunstig inn på såvel hukommelse, sanser og nerver
Kjennskapen til salviens egenskaper er nok godt i glemmeboka for (fag)folk flest, men nå viser altså en ny studie at urten har oppsiktsvekkende egenskaper. Det er en forskergruppe tilknyttet Medicinal Plant Research Centre (MPRC), ved universitetene i Newcastle og Northumbria i Storbritannia som står bak undersøkelsen. Av de i alt 44 forsøkspersonene som deltok, fikk en andel utdelt salvieolje-kapsler, mens resten fikk narrekapsler (placebo). I en test som ble gitt kort tid etterpå, der det skulle huskes ord, scoret deltakerne som hadde fått utdelt salviekapslene betydelig bedre enn resten av forsøkspersonene. Denne undersøkelsen i kombinasjon med annen forskning foretatt ved senteret tidligere, har oppmuntret forskere til å studere salviens egenskaper videre – også med tanke på behandling av Alzheimers sykdom. Det skal dessuten forskes videre på årsakene til at salvie virker stimulerende på hukommelsen.
Latinsk navn : SALVIE OFFICINALIS
Familie : Labiatae/ lamiaceae/ Leppeblomstfamilien.
OPPRINNELSE:
Salvia er latin og hører trolig sammen med ordene salus (helse) og salvus (frisk), mens officinalis (jfr.offisiell) viser at den er en anerkjent legeplante. Det finnes mange arter av salvie over hele verden som blir brukt til forskjellig formål. Salvia officinalis er den viktigste og har vært dyrket i årtusener. Den hører hjemme i Sør- Europa. Romerne betraktet urten som hellig. Det hevdes at den fremmer et langt liv og kurerer mange plager, blant annet hodepine, infeksjoner, reumatisme, menstruasjonsbesvær og nervøs utmattelse.
KONTRAINDIKASJONER:
Oljen inneholder en høy andel av ketonet tujon, som kan fremkalle epileptiske anfall og
kramper, og kan være giftig ved overdreven bruk. Må ikke brukes innvortes, og skal ikke brukes av gravide eller noen med høyt blodtrykk. Alternativ kan være muskatellsalve eller spansk salvie.
VIKTIGE VIRKNINGER:
Svettehemmende.
Virker dempende på hjernens varmesentrum ( i hypotalamus) og forhøyer terskelen for de nerver,som gir impulser til svettekjertlene, dv. impulsene forminskes og kjertelfunksjonen settes ned.
Krampeløsende.
Mildere virkning enn hos kamille, kommen og anis.
Muskelsmerter.
Salviens stimulerende egenskaper kan brukes til å lindre muskelverk og smerter, reumatisme, fibrositt, gikt, leddbetennelser, stivhet og overtrente muskler. Kretsløpet.
Salvieolje virker styrkende på kretsløpet og kan brukes mot lavt blodtrykk. Den kan også lindre kroniske lungelidelser fordi den bidrar til å styrke lungevevet, og den er spesielt god ved langvarig åndedrettslidelser, f.eks. kronisk bronkitt. Den er gunstig for mennesker som har det med å bli forkjølet og få influensa ofte, for den bidrar til å styrke immunforsvaret og vitaliteten.
.......VIKTIGE ANVENDELSESOMRÅDER:
Mage-, tarmkrampe og diaré.
Som suplerende krampeløsende og bakteriehemmende middel, dessuten som apetitt- og fordøyelsesfremmendemiddel.
Munn- og halsbetennelse.
Som betennelse- og infeksjonshemmende middel, utmerket til gingivitt tannkjøtts- betennelser)- og fordøyelsesfremmende middel.
Uønsket melkeproduksjon.
Ved opphør av amming, samt til dyr som har fått fjernet ungene for tidlig. Utvortes bruk i en 10% blanding med en baseolje påsmøres.
Smertefull menstruasjon.
Salvie har en stor innvirkning på de kvinnelige kjønnsorganene, og kan regulere menstruasjonen. De krampeløsende egenskaper lindrer menstruasjonssmerter hvis den fortynnes meget godt.
Overgangsplager.
Den har også en regulerende virkning på hormonelle problemer i overgangsalderen, og den er spesielt god mot hetetokter og sterk svetteutsondring. Bruk den i badet, eller i en massasjeblanding.
Hud/ hår.
Salviens astringerende egenskaper kan brukes for å behandle fet hud og fett hår, og den er effektiv mot flass.
Lymfesystemet.
Salvie er et viktig middel i behandlingen av kjertelforstyrrelser. Den virker stimulerende på lymfesystemet og kan være nyttig ved hovne kjertler, særlig knyttet til generell svekkelse, og gunstig ved kjertelfeber og postviralt syndrom. Doser. 3 dråper 3ggr. daglig. Tujoninnholdet i salvie kan ved lengre tids bruk gi forgiftningssymptomer. På grunn av den melkehemmende virkningen bør salvie ikke gis til kvinner, som ammer eller er høygravide, og ønsker å amme. PSYKOLOGISKE EGENSKAPER:
Salvie egner seg hvis du har svekket helse på grunn av lange tider med overarbeid eller etter å ha levd et overdrevent stresset liv. Tidligere oppnådde du kanskje mye og hadde massevis av energi, men du har blitt "utbrent". Du kjenner deg hele tiden sliten og nedtrykt. Bruker du salvie, vil det bidra til å styrke vitaliteten din, slik at du får mer energi og nyter livet mere.
Kilde:http://www.naturterapeuten.com/salvie.html
Salvie er en av de aller eldste legeplantene vi kjenner. Den omtales visstnok for første gang på 6000 år gamle leirtavler fra den sumeriske kultur, og har vært benyttet og omtalt opp gjennom århundrene helt til vår egen tid. Planten ble spredt rundt i Europa, først av romerne og siden av munkene. Arten regnes som hjemmehørende i Middelhavsområdet, men dyrket finner vi den nå over hele Europa og i Nord-Amerika. Som ettårig kan den dyrkes på solvarme steder over store områder også i Norge. I våre dager er det nok salviens kulinariske egenskaper som ligger til grunn for dyrkingen, men i tidligere tider var den en høyt skattet legeplante med mange legende egenskaper.
Idag bugner det av urter i enhver vellassortert matbutikk. Før var det bare de med egen kjøkkenhage som kunne meske seg med herlige friske urter. Urter er enhver gourmets smakshever på kjøkkenet. Og salvie-urten ser vi mer og mer til.
Salvie er en flerårig plante/busk. Salvie brukes mye i det middelhavske kjøkken.Bladene er grågrønne, litt myke og lodne og det er bare de unge bladene som brukes som krydder. Planten får små blå blomster. Salvie har en bitter, aromatisk og veldig dominerende smak, og bør av den grunn brukes med forsiktighet. Bladene behøver ikke alltid hakkes. Om man griller kjøtt eller fisk kan man legge på hele salvieblader. Bladene kan også kokes med i retter. Smaken forsvinner ikke. Man kan også høste bladene året rundt og henge dem opp til tørk. De lukter ikke så mye når de er tørket, men lukten kommer frem når bladene knuses over i maten. Salvie kan brukes sammen med mange andre krydderurter, som persille, mynte, merian, oregano og basilikum. Til fet fisk brukes salvie ofte sammen med timian og til svinekjøtt sammen med rosmarin.
Kilde:http://tine.no/Ingredienser_fokus/29019/
En kan visst også vaske håret med salvie sies det. Skal være bra for de som vil dekke sine grå hår..
Urter i matlaging:
De vanligeste krydderurtene er basilikum, laurbær, gressløk, merian, mynte, persille, rosmarin, salvie, estragon, og timian. Disse ti urtene burde dekke de fleste behov i matlaging og er også lette å dyrke. Persille må sås tidlig om våren hvis du skal være sikker på å kunne høste den regelmessig. Basilikum er ettårig, og bør såes innendørs under glass. Den er svært varmkrevende og bør derfor også dyrkes inne. Persille, gressløk (og dill) kan dyrkes innendørs eller i drivhus, slik at du også har et forråd om vinteren.
I tilegg finnes det også en rekke mindre kjente, men minst like velsmakende urter du med hell kan bruke i matlagingen.
For kokte og stekte retter:
kjørvel
løpstikke
spansk kjørvel
sitronmelisse
koriander
Urter til sommerdrikker, kakepynt og syltetøy:
kvann
ringblomst
peppermynte
rosenpelagonium
agurkurt
mynte
grønn engelsk karse
engsyre
Aromatiske urter med behagelig smak til urteteer:
kvann
fennikelfrø
sitronverbena
løpstikke
rosmarin
timian
isop
kamilleblomst
sitronmelisse
peppermynte
mjødurt
salvie
kattemynte
Tatt fra boka:
"Naturmedisiner for kvinner" med Anne Mcintyre
Høsting
Du må være hundre prosent sikker på at det er rett planteart du plukker.
Plukk bare friske, rene planter som er uten angrep av sykdommer eller skadedyr.
Plukk plantene på formiddagen etter at nattedoggen har fordampet og helst når sola skinner.
Ikke høst planter på steder som er forurenset, eller på kultivert mark som behandles med kunstgjødsel og sprøytemidler.
Ikke plukk alle plantene. Noen planter må stå igjen slik at arten kan formere seg på det aktuelle stedet.
Hvis det ikke er roten som skal brukes, unngå å ta opp planten med rot.
Unngå å klemme blomster og blad under plukkingen.
Bruk en kurv eller papirposer å samle urtene i, ikke plastposer eller plastbeholdere. Urter i plast vil ”svette” og bli svarte under tørkingen.
Blomsterdroger høstes når planten begynner å blomstre.
Blad høstes før og under blomstringen.
Røtter tas opp tidlig om våren eller om høsten.
Frukter plukkes når de er modne.
Tørking og oppbevaring
Urter skal normalt ikke vaskes før de tørkes, men de kan deles opp.
Bruk et tørkeapparat med termostatstyrt varmevifte, eventuelt spre urtene utover brett, papir eller tøystykker, eller bunt urtene sammen i passende bunter for opphenging.
Bruk ikke mikrobølgeovn til tørking av urter!
Sørg for at alle urtene blir merket med navn og høstedato før de legges til tørk, etterpå kan det være vanskelig å artsbestemme plantene.
Hvis urtene lufttørkes må dette skje på et varmt (inntil +35° C) og mørkt sted.
Urtene oppbevares i mørke glass, pappesker eller papirposer. Unngå plast og metall. Bare helt tørre urter kan lagres.
Sørg for at alle lagrede urter er merket med artsnavn og høstingstidspunkt.
Urtene taper sin legende kraft med alderen. Høst nye urter hvert år.
Dyrk helst medisinplantene selv. Da er du sikker på at det er de riktige plantene du får, og du kan sørge for at de ikke blir utsatt for kunstgjødsel, sprøytemidler eller påvirkning av andre giftstoffer.
Tørkede urter bør være så ferske som mulig. Kjøper du urtene, så se etter datostempling, og kjøp urter i en butikk med stor omsetning.
Kjøp urter fra seriøse leverandører av urtemedisiner.
Sjekk at produktene inneholder de aktive stoffene i tilstrekkelig mengde.
Ta riktig dose, følg anvisningene på pakken. Begynn med det laveste alternativet for dosering, og øk siden hvis det er nødvendig.
Bruk ikke samme urtemedisin over lang tid uten å ta et opphold.
Bruk sunn fornuft. Ikke ta stimulerende urter når du skal sove om kvelden, og ta ikke urter som gjør deg søvnig når du skal arbeide eller kjøre bil.
ANDRE RÅD:
Dyrk helst medisinplantene selv. Da er du sikker på at det er de riktige plantene du får, og du kan sørge for at de ikke blir utsatt for kunstgjødsel, sprøytemidler eller påvirkning av andre giftstoffer.
Tørkede urter bør være så ferske som mulig. Kjøper du urtene, så se etter datostempling, og kjøp urter i en butikk med stor omsetning.
Kjøp urter fra seriøse leverandører av urtemedisiner.
Sjekk at produktene inneholder de aktive stoffene i tilstrekkelig mengde.
Ta riktig dose, følg anvisningene på pakken. Begynn med det laveste alternativet for dosering, og øk siden hvis det er nødvendig.
Bruk ikke samme urtemedisin over lang tid uten å ta et opphold.
Bruk sunn fornuft. Ikke ta stimulerende urter når du skal sove om kvelden, og ta ikke urter som gjør deg søvnig når du skal arbeide eller kjøre bil.
Fra en kilde som anbefales å kikke mer på:
http://www.rolv.no/index.html
Sitronmelisse - hjertensfryd:
Fra orienten over middlhavslandene er hjertensfryd - eller sitronmelisse. Den har gjennom et par tusen år vært kjent som en av de fornemste bi og honningplanter. Det greske ordet "meli" betyr honning. Hele planten dufter friskt av sitron og smaken er mildt krydret.
Denne er ganske vanlig i våres hager. Den kan i enkelte tilfeller så seg selv. Eller den formerer seg ved rotskudd.
Blir ca 60 cm høy, firkantet stilk med motsatt, tannede og eggeformet blader. I juli kommer hvite, leppeformende blomster i bladhjørnene.
Den er lett og dyrke og vil gjerne ha det solrikt og ikke for tørt.
Den inneholder først og fremst eterisk olje som gir den sitronlukten. Den inneholder også mineralsalter, garvestoff, ravsyre m.m.
Det er bladene eller de bladbærende skuddene vi bruker. Disse samles inn når de første blomstene begynner å åpne seg, og den beste tiden er nettopp idet solen passerer middagshøyden. Det innsamlende tørkes forsiktig i skyggen.
Den andre innhøstningsperioden kommer i september, men denne gir ikke fullt så god kvalitet.
Te av hjertensfryd virker allment beroligende, krampeløsende og dempende på nervøs mage og tarmbesvær. Den motvirker nervøst hjertebank, stimulerer appetitt og fordøyelse, samt motvirker melankoli. Derav har panten navnet "hjertensfryd". Søtet med honning og drukket på kvelden motvirker teen søvnløshet, spesielt dersom den blandes med humle.
Hjertensfryd inngår i endel likører og i den kjente melissengeist, et universalmiddel som anvendes i bestemte fortynninger, dels til innvortes bruk, men også til utvortes bruk - gjennom massasje mot tretthet og overanstrengelser, mot appetittløshet og som styrkemiddel ved rekonvalensens.
Finskåret friske blader gir en fin aroma til alle salater. Den gjør feks rå gulrotsaft til en delikatesse og frisker opp forskjellige fiskeretter.
Denne eldgamle urten ble viet til gudinnen Diana, og grekerne brukte den til medisin for mer enn 2000 år siden. Slektsnavnet melissa kommer fra det greske ordet bie og grekerne trodde at dersom man la sitronmellise kvaster i en tom bikube, tiltrakk de seg bisverm. Hvis man plantet den ved siden av en kube med bier ville de aldri forsvinne. Denne troen var fremdeles utbredt i middelalderen, da sukker var meget dyrt og honning en luksus.
I middelalderen ble sitronmelisse brukt mot muskelspenninger, som omslag på sår, mot tannpine, bitt fra hunder med rabies, utslett, nakkeforstuinger og svangerskapskvalme. Den skulle kunne kurere skallethet, og damene laget seg lin eller silkeamuletter fylt med sitronmelisse for hell og kjærlighet.Verden over har den vært kjent for å gi langt liv. Prins Llewellyn av Glamorgan hevdet at han hadde drukket melissete hver eneste dag i de 108 årene han levde.I århundrer har urtebokforfattere lovprist melissens virkning mot melankoli. Innen aromaterapien brukes den mot depresjon den dag i dag.
Sitronmelisse sies å lindre hodepine og spenninger og gi god hukommelse. Drikkes den etter måltidet, er den også fin for fordøyelsen og hjelper mot oppblåsthet og magesmerter. Bruk friske eller frosne blad i uttrekk, for den flyktige oljen forsvinner gjerne når den tørkes.
Den renfremstilte oljen som brukes i aromaterapien anbefales mot nervøsitet, depresjon, søvnløshet og nervøs hodepine. Den hjelper også mot eksem.
Sitronmelissen lukter nydelig men smaker som utvasket kålvann når den blir kokt.
legg friske blader i eddik.
Ha blader i vinpunsj, te og øl - eller hakk dem og bruk de i fiske og soppretter. Bland friske hakkede blader med myk ost.
Den har blitt hyppig brukt i endel brennevinsmerker og er meget populær i framnkrike.
I deler av sveits brukes den til å sette smak på visse ostetyper.
Er vinteren kald der du bor burde du dyrke den i potter. Passer også for de som har liten hage - eller ikke vil at den skal ta overhånd i hagen din.
Bruk en blanding av bark, torvstrø og sand. Gi den gjødsel bare om sommeren, ellers blir veksten for frodig og myk , og aromaen og fargen blir svakere. Vann normalt iløpet av vekstsesongen. la potten bli meget tørr (men ikke helt) og la den stå kjølig, beskyttet sted om vinteren.
Kilde:"Dyrking og bruk av urter" og "Urter for kropp og sjel"
