Piczo

Log in!
Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.

Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Ok, I got it
Hovedside
La oss feire og respektere......naturens syklus!
Vi har åtte sabbater i året. (Samhain - Yule - Imbolg - Ostara - Beltane - Midtsommer - Lammas - Mabon)
Dette er en måte å feire naturens gang på. Gjennom historien har jo naturen vært våres viktigeste kilde til alt. Den er et alfa og omega om vi skal overleve på jorden eller ikke. Før var vi nok enda mer knyttet til naturen - da vi levde mye mer fra den.Dette å stoppe opp (8 ganger i året) og tenke på hva naturen har gitt oss og takke er virkelig viktig. Vi glemmer å takke nå i dag.. Alt er bare helt naturlig. Mat på bordet hver dag, solen , blomstene..Alt er en naturlig ting for oss. Så hvorfor ikke stoppe hverdagen litt.... Og takk!

Disse åtte sabbatene er delt opp til fire store og fire små sabbater. De fire store er relatert til jordbruk og de fire små er relatert til solen.
Samhain
Yule
Imbolg
Ostara
Beltane
Midtsommer
Lammas
Mabon
De fire store sabbatene er; Imbolc, Beltane, Lammas og Samhain. De fire små er; Ostara, Midtsommer, Mabon og Yule.

Sabbatene inneholder fest, god mat og glede!

Alle disse dagene   har en gang blitt feiret i veldig laaaange tider, og de var viktige for å sikre et nytt års vekst og for å takke for den grøden Jorden hadde gitt de. De fleste gamle “hedenske” festdager er senere blitt overtatt av kirken. Men de klarte ikke helt å utrydde disse paganistiske høytidene   som var dypt forankret i folks liv og bevissthet. Men de prøvde da heller å gi disse dagene et nytt innhold som kunne forankre det til kristendommen.

Sabbatene forteller en av historiene om Gudinnen og Guden, om deres forhold og effektene dette forholdet har på jordas fruktbarhet.

Sabbat er en feiring av jorden - derav Gudinnens fruktbarhet. Og solen - Guden   som gir liv og jorden evne til å være fruktbar.

Sabbatene forteller også historien om hvordan Guden og Gudinnen forelsket seg i hverandre, ble med barn, hvordan Guden siden døde og gjenoppsto som Gudinnens barn, for å siden bli hennes elsker igjen. Dette ser vi da i naturen med solen (Guden) og jorden (Gudinnen).

En kan stille seg mange spørsmål når en hører dette. Er det incest? Hvorfor gifter hun seg med sin sønn? Dette handler ikke om incest men om symbolisme!

Hoveddelen i disse mytene er gjennom   matproduksjonen og derfra gjennom et samspill mellom Gudinnen og Guden. Mat - uten ville vi dø!   Faktisk ser mange på mat som   nok en manifestasjon av guddommelig energi.

Og derfor ved å bli kjent med   Sabbatene, kan vi komme i balanse med Jorda og med Guden og Sola og Gudinnen. De bekrefter sine røtter til jorda.

Og gjennom dette bli kjent med vår egen syklus gjennom naturens puls og forandringer. For det som skjer rundt oss skjer også i oss. Vi er nært knyttet til jorden og solen og dets forandringer. Vi trenger også hvile på vinteren da jorden hviler under et hvitt pledd. Vi kjenner vi blomstrer opp når våren kommer - slik som frøene i naturen blomstrer opp. Ved å bli kjent med sabbatene og naturens puls kan vi også bli bedre kjent med oss selv. Kanskje også forstå våre sykluser i livet bedre?

YULE ; 21. desember

Dette er årets lengste natt, og man feirer at solen snur eller "blir født på ny".

Og dette symboliserer at Guden (solen) blir født.


IMBOLC; 2. februar

Dagene blir lengre og lysere, og naturen våkner såvidt. Inni jorden begynner såvidt frøene å våkne opp.

Vi feirer at Gudinnen kommer tilbake fra sin tid som dronning i underverdenen og hun framstår nå i sitt jomfruaspekt. Guden er skogenes konge, den unge, viltre og lystige.


OSTARA; 20. mars

Den første vårdagen. Dag og natt er nå like lange og fra nå av vil solen dominere over mørket. Naturen er i fruktbarhet de fleste steder og dyrene finner sine maker. Det er tid for å feire naturens fruktbarhet.

Gud og Gudinne - lys og mørke - feminint og maskulint er ett. Gudens varme (solen) gir mulighet for Gudinnens fruktbarhet. (jorden)



BELTANE; 30. April ­ 1. Mai

Dette er vårens høydepunkt! Vi feirer våren og solen som stadig vokser seg sterkere men også fruktbarheten i naturen og dyrene og ikke minst menneskene. Dette er en slags feiring av kjærlighet og unionen mellom det kvinnelige og mannlige i naturen. Solen er maskulin og befrukter jorden som er feminin.

Både Guden og Gudinnen i sine kjærlighets- og fruktbarhets-aspekt. Beltane markerer en fruktbarhetsfest og Gud og Gudinne hengir seg til hverandre. Som da er vilkår for all vekst, kreativitet og blomstring.



MIDTSOMMER; 21. Juni  

Dette er solens høydepunkt og den lengste dagen i året. Også naturen er på sitt mest fruktbare!

Solguden er på høyden av sin kraft. Gudinnen bærer solens barn under sitt hjerte. Hun ble gravid under sammensmeltingen på Beltane.   Hele naturen står i sitt fineste blomstrende herlighet og alt er fruktbart.


LAMMAS; 2 August

Dette er den første innhøstningsfesten. Nå høster vi godene av solen og jordens fruktbarhet og viser takknemlighet for det som holder oss i live. Dette er kornets og grødens og ikke minst jordens fest.

Guden framstår som kornkongen. Gudinnen begynner å stå fram i sitt mørke aspekt. Hun kommer med sin sigd og Guden ofrer seg frivillig av kjærlighet og lar sin kraft gå inn i kornet. Gjennom sitt offer gir Guden oss brødet som er symbol på evig liv og gjenfødelse og neste års såkorn. Guden skifter nå aspekt og blir den mørke herre.



MABON;21. September
Dette er den andre høstfesten, men denne er relatert til solen som nå begynner å miste sin kraft. Dagene og nettene er igjen like lange men nå vil mørket begynne å dominere gjennom hele vinteren.

Guden og Gudinnen gir oss av sin fruktbarhets overflod.



SAMHAIN; 31. Oktober

Nå dør solen symbolsk sammen med naturen. Nå er det mørket som regjerer og snøen dekker snart jorden.

Guden framstår i sitt aspekt som den mørke herre og dermed hersker over død og gjenfødelse. Gudinnen framstår som underverdenens dronning ved hans side eller som Volven, den gamle vise konen.