Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Mabon kalles også for Høstjevndøgn som feires den 21 september. Dette er den andre innhøstningen. Fullførelsen som begynte ved lammas. Nå er natt og dag igjen like lange, men nå blir det mørke som skal regjere videre. Solen begynner å miste sin kraft og naturen trekker seg tilbake og gjør seg klar for vinterens teppe og den velfortjente hvilen.
Mabon er en tid for balanse – da dagene nå er i balanse. Vi skal høste inn det naturens siste pust gir oss. Høst også inn det vi har sådd av andre ting i vår tilværelse. Som du sår skal du høste. Verdsette og takke naturen for det vi får fra den nå. Spesielt frukt og bær men også det den gir til oss med sin siste pust. Dette er en flott tid å takke naturen på. Kall til deg elementene og takk de.
Nord – Jord: står for hjemmet, det materielle og økonomien.
Øst – Luft: Skole, utdanning og kunnskap.
Sør - Ild: Karriere og prestajoner
Vest – Vann: Fruktbare forhold til venner, familie, kjæreste og for emosjonell balanse
Magi som ofte blir brukt på Mabon er for beskyttelse, sikkerhet, hell, rikdom, velstand, forandringer og det å bringe balanse i en situasjon eller i hjemmet.
Korndukker ble lagd på denne tiden for å hylle ånden til Kornkongen. Iblant ble dokkene lagd av sju kornaks på grunn av dette tallets magiske betydning.
Innhøstningens måne er fullmånen som kommer nærmest høstjevndøgn. Den står opp flere dager i trekk omtrent samtidig, nesten ved solnedgang, og derfor er de månelyse kveldene lenger enn noensinne.
* Samle og tørk de siste urtene.
* Gå tur i skog og mark og plukk det du finner. Fra høstblader til kongler og steiner. Bring høstens vakre farger inn i huset og ta vare på det slik at du har noe å se på under vinteren.
* Legg planer for vinteren.
* Lag vin og saft! Masse frukter og bær du kan bruke nå.
* Lag en beskyttelsesamulett av tre hasselnøtter tredd på en rød tråd.
* Lag mat av det gode du kan høste nå og be venner og familie på besøk.
Legenden om Demeter og Persefone
For lenge, lenge siden hendte det at vår dronning, Gudinnen som er tre i en, og som er kjent ved mange navn, fikk en datter som fikk navnet Persefone. Og Persefone var like vakker som vårens blomst, og hennes hår var langt og mykt. Slank og smidig var hun, og like grasiøs som dådyret som hilste henne når hun kom forbi. Øynene hennes speilte sommerhimmelen, og stemmen hennes var som en perlende bekk og fikk bådre guder og menn til å le og bli fyllt av glede. Og av alt som hennes mor Demeter hadde skapt, hun som er alt levendes mor, var det Persefone som var hennes kjæreste av alt.
En dag da Persefone var ute og sanket blomster ble plutselig ble himmelen svart, og en kald vind kom blåsende bak henne. Fuglende flyktet i angst, dådyret krøket seg sammen og skalv av skrekk, og da Persefone snudde seg, så hun en en stor mørk skikkelse som stod bak henne. Ansiktet hans var skjult i skyggene, og hans kappe var i sølv, sort og grått.
Og blomstene falt ut av hennes skjelvende hender.
Dette var Hades, Gud over underverdenen, og han sa til henne. Lenge har jeg lett etter deg, du min sjels make, du min Dronning, for uten en ledsager er mitt kongedømme ensomt og trist. Kom med meg du datter av Demeter, kom under Jorden og jeg skal vise deg dens skjulte skatter, dens sølv, gull og juveler som jeg har samlet og smidd en krone til deg.
Mens Persefone hørte på ham, ble hun bare enda reddere, men da hun forsøkte å flykte fanget Hades henne og tok henne med ned til sitt kalde, mørke rike under Jorden.
Demeter ble engstelig på den høye Olympen, og hun gjennomsøkte engene for å finne sin datter. Hun ventet i mange dager, men Persefone kom ikke tilbake. Demeter ble full av sorg, og hun skjulte sin Gudinne-form og steg ned fra de tåkete høyder på fjellet Olympen i skikkelsen til en gammel dame for å lete etter sin datter.
"Persefone, Persefone, o du min datter, nå har jeg lett etter deg i mange, lange og tunge dager. Si meg o trær, si meg o himmel, si meg o blinkende vann, hvor er min datter?"
Demeter kom til stedet der Persefone mistet blomstene sine, plukker dem opp sørgende.
"Persefone, Persefone her ser jeg krokuser, hyasinter, narsisser, fioler, roser og den vakre liljen, alle de blomster som Persefone elsket. Her har hun vært, men hvor kan hun være nå?"
Solen betrakter trist hennes sorg og tente plutselig stråler av varme og snakket til henne, og fortalte henne hvordan Hades hadde fanget hennes datter og ført henne bort både fra Demeter og fra solens velgjørende blikk.
Demeter står og lytter, ansiktet mot solen. Hun kaster så av seg den gamle kappen og viser sin sanne Gudinne-form.
Rasende og ut av seg kom Demeter, ødela alt hun så, forbannet jorden og gjorde den hard og ufruktbar, så den var et ekko av hennes sjel som var frarøvet sin datter. Og Gudinnens vrede var fryktelig.
Jorden ble vissen og stygg. Alt skrumpet inn veed dødens nærvær. Bladene visnet, greinene brakk og frøene lå sterile i den kalde og ufruktbare åker.
Selene, Månegudinnen som skuet ned fra sin himmelske trone, så med forferdelse døden skride fram. Hun befalte at Hades og Demeter skulle høre på henne.
"Kom ut fra dine mektige grotter, O Hades, og bring med deg din stjålne dronning. Kom hit Demeter fra jordens ødelagte enger. Kom til Olympen's dommer. Og Hades ta med deg den vakre Persefone før hun får spist eller drukket noe i Dødens rike."
Men så stor var Hades kjærlighet til Persefone, at han ikke ville gi akt på Selenes befaling.
"Min dronning, min elskede, min kjære Persefone, vi blir befalt av Selene å komme til doms, men: Veien er lang som jeg må ta deg med, Du trenger mer styrke før vi drar avsted. Spis av dette granateple som jeg har her, spis det min elskede, nå før vår ferd."
Og Hades delte granateplet og ga til Persefone. Da hun åpnet granateple, funklet frøene som juveler, og minte Persefone om fargene og alt det livlige fra hennes barndom. Henrykket tok hun et frø i munnen.
Hades og Persefone kom så til Olympen og Selenes trone. Demeter kom løpende og omfavnet sin datter.
Selene talte til Persefone:
"Vakreste Persefone, velkommen igjen til ditt himmelske hjem. Men fortell først, før vi går videre, har du spist noe i dødens kongerike?"
Og Persefone svarte:
"O himmelske dronning, jeg har ikke spist noe bortsett fra ett frø av dette vidunderlige granateplet."
Persefone viste frem granateplet til viser Demeter, som ble skrekkslagen. Selene satt med en alvorlig mine på sin trone, mens Hades triumferte.
Selene talte:
"Siden du har spist ved Dødens bord, har han sin rett til deg. Alle som har spist med den Mørke Herre, må vende tilbake til ham. Og ved min vekst og svinnen kan jeg se at hans frø har slått rot i deg.
Fryktelig er din lidelse Demeter, men den kløktige Hades har gjort henne til sin brud. Hun er kvinne og dronning nå, hun skal snart bli mor og er ikke lenger et barn. Men større er likevel naturens bud. Hør så min dom og mitt bud:
I to tredeler av året skal du bo med din datter og jorden skal blomstre og naturen fryde seg. Men når høsten kommer, må hun vende tilbake til sin Herre og der være Dronning i den mørke Underverden."
Hades og Persefone omfavnet og kysset hverandre, glade og lykkelige. Persefone talte så til Selene.
"Vis er sannelig din dom, Selene, for selv om han røvet meg, elsker jeg ham. Men sannelig elsker jeg også de vakre engene, de kvitrende fulgene, blomstene og himmelen. Nå vil jeg få alt det hver sommer. Så gled deg min mor, for hele sommeren vil vi bli lykkelige, leende og vandre i det fri, helt til høsten kommer, da drar jeg bort og tilbringer vinteren i Jordens skjulte hjerte. Der vil jeg glede meg med min Herre og være Herskerinne og Dronning i den Mørke Underverden."
Og Persefone kysset sin mor farvel, bøyde seg for Selene, og sammen med Pluto gikk hun av sted med Hades, hånd i hånd til underverdenen.
Hovedsiden
