Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Som mange av dere her vet så skal min far, kone og deres 3 barn reise ned til Kenya - til en landsby som heter Kisii. Der har de vært ett år fra før (for 3 år siden) og pappa har vært nede der flere turer fra før. De kjenner folk der nede og har ett eget hus i Kisii. De valgte å bo sammen med de som bor der istedet for å menge seg med de vestlige folkene der. Som det finnes endel av i de litt større byene. Og der lever de jo helt avlukket fra den verden som egentlig er der nede. De lever i luksus og med sin vestlige verden. Pappa og familien vaøgte å gjøre det annerledes. De valgte å lære folket å kjenne - de valgte å leve sammen med de - på deres måte å leve på. De måtte kutte ut endel av de vestlige rikdommer og luksus og rett og slett gi seg over til deres kultur. På den måten har de blitt godt kjent med hvordan de EGENTLIG lever der nede og blitt kjent med en masse afrikanske mennesker. Jeg synes de gjorde ett riktig valg. Selv om de slet til å begynne med så vente de seg sakte men sikkert til dette. Og de fant ut at de levde ett liv vi her i vesten aldri vil klare å få til. De lever ikke etter klokken. De bekymrer seg ikke - men tar en dag om gangen. De har ett mye mer verdig liv mener pappa - på en helt annen måte enn vi kan forstå. Jeg synes dette er fantastisk å høre på og engasjerer meg veldig for det de har fortalt fra Kisii distriktet. Jeg har sett filming og bilder og det er helt utrolig å få se. Jeg skal (forhåpentligvis) nedover en måneds tid i vinterferien/påsken 2008. Og gleder meg stort.
Vel - nå skled jeg litt ut her...
I Kisii distriktet er det en skole. Pappa kjenner rektoren på denne skolen og har vært og besøkt de flere ganger. Den ene broren min gikk ut fra den vestlige skolen og gikk inn i landsbyen's skole og stortrivdes der. Selv om det var en utrolig stor forskjell.
På denne skolen går det 3-400 elever - ialle aldre. De har ikke bygd opp skolen i form av alder - men når du begynner så starter du i det første trinnet - uansett om du er 5 eller 20 år. De deler på skolebøker og de siietr på bakken. Det spiller ingen rolle for de - for de er bare glade for å få lov til å lære noe. Det er stort.
Mange av disse elevene ca 30% er foreldreløse og mange bor på gaten. De har ikke noe å spise og klatrer i trær for å plukke fugleegg eller fugleunger for å få i seg noe mat. Slik er det for disse. Noen er kanskje så heldige at de her en onkel som de får bo hos - men til gjengjeld skal være slave og kanskje også sengevenn som takk. Deres liv vil vi nok aldri klare å forstå.
Rektoren på skolen (som Pappa kjenner godt) lar alle barna få være på skolen til de begynner å skumre slik at de får en liten stund med trygghet mens de er på skolen. Det er satt opp "vaktlister" slik at det stadig er noen voksne der under denne tiden. Kjempeengasjement synes jeg.
Jeg har nå funnet ut at jeg vil være med å hjelpe disse barna i Kisii distriktet med forskjellige ting. Og har mange ideer og planer i hodet mitt. Men det første jeg brenner for å gi disse barnene er en verdig julemiddag på juledagen (de feirer jo den 25)
Pappa reiser nedover nå innen en måned og jeg vil samle inn penger fra frivillige som jeg vil sende ned til han. Og han vet hvem han skal kontakte og orden opp slik at alle barna på denne skolen skal få mulighet til å få en verdig julemiddagsrett på denne dagen. Han vil prate med rektoren - ordne med maten - pynte litt - og gjøre det til en minneverdig dag for disse barna.
man må være striks og si at det kun er for barna og ikke alle andre barn eller familiene - for da ville det dukket opp flere tusen til slutt. For det er klart flere sliter. Men å snevre det inn slik at de som går på skolen skal få denne middagen og få lov til å bli mette.
Dette vil de minnes resten av livet - for slikt har aldri blitt gjort for disse.
Og jeg vil med god samvittighet sitte her på juleaften å spise god mat og vite at jeg har vært med på at en 3-400 barn også vil få en verdig middag. Det vil gi meg en god følelse av å virkelig ha vært til hjelp.
Pappa ville også sørge for å videofilme og ta bilder av denne dagen. kanskje intervjue noen av barna og rektoren - kanskje noen lærere. Og vil gi oss tilbake mld på regnskap til hva som er kjøpt inn og hvor mye penger som er brukt til hva.
De gjør også dette på frivillig grunnlag. Så her er det meningen at alle pengene som kommer inn vil gå til disse barna på denne skolen.
La oss si om jeg gir 100,- dvs 1000,- Kenya shilling og for å runde det litt av så vil det da være ca like mye som 1000,- her i Norge. (Altså verdien av det) Det er nok ikke fullt så mye - men slik ca. Så har en ett bilde av at pengene er myyyyyyye mer verdt dit det kommer.
Jeg vil iallefall sende ut ideen til dere her på hjemmesiden min, på forumet, til venner og andre bekjente så kan de som vil gi ett lite beløp.
Jeg vil også oppdatere her hele veien - samt at vi skal sette igang en internettside/bloggeside om "Prosjekt Kisii" eller noe slik at vi hele tiden får vite hvordan de jobber med de midlene de har fått fra oss her i Norge. Der vil det også bli lagt ut bilder, filmer osv. Men dette kommer jeg tilbake til senere.
For dere som er interessert så kan dere sette inn ett beløp på kontonr: 1201 15 55266 og merke det med Kisiiprosjekt.
Lurer dere på noe så er det bare å ta kontakt med meg her i tråden eller på pm eller på mail ( monicaoetgard@hotmail.com ) for de som vil det.
